torsdag 10. februar 2011

Tusenskönor av Kristina Ohlsson


Tittel: Tusenskönor
Forfatter: Kristina Ohlsson          
Forlag: Piratforlaget (lydbok )


Den svenske forfatteren Kristina Ohlsson har gitt ut to kriminalromaner. Den første, Askepott, er utgitt på norsk av Piratforlaget. Jeg har ikke lest den, men har nettopp avsluttet bok nummer to, Tusenskönor. Den svenske delen av Piratforlaget har utgitt kriminalromanen som lydbok. Selv om den er lest på svensk, er det ikke noe problem å få med seg innholdet.

Persongalleriet er det samme som i Ohlsson debutbok, uten at det skal være nødvendig å ha lest den første for å ha fullt utbytte av oppfølgeren. Hovedpersonen, Fredrika Bergman, er trettito år og jobber som politietterforsker. Hun er en outsider i etaten med sin akademiske bakgrunn.

Noe av det som gjør dette til en bok som fenger er sidehistoriene. Fredrika har i lengre tid truffet en tjuefem år eldre mann, for sikkerhets skyld gift. Hun har valgt å bli gravid med han , en bestemmelse som selvsagt preger hennes privatliv. Det er jo nesten obligatorisk i skandinavisk krim at heltene har et vanskelig privatliv, men denne leseren har aldri tenkt at det gjør bøkene mindre lesverdige, tvert i mot. Skildringene av Fredrikas kjærlighetsforhold framstår troverdige. Hun er svært begeistret for han som skal bli far til hennes barn, men kjenner samtidig på sårheten og det håpløse i å vente barn med en mann som er gift.

Handlingen spinner rundt tre parallelle historier. Politiet etterforsker dødsfallene til en svensk prest og hans kone. Vi møter også en ung kvinne som oppholder seg i Bangkok. Hennes tilværelse ramler bitvis fra hverandre ettersom fremmede tar kontroll over hennes identitet.

En ung irakisk mann har kommet seg fra Bagdad til Sverige som illegal flyktning. Et vilkår for å få ny identitet i Sverige, er at han hjelper til med å utføre handlinger som han etter hvert skjønner innbærer deltakelse i et alvorlig lovbrudd. Ulike nettverk og organisasjoner som har tilknytning til menneskesmugling er det som binder de tre fortellingene sammen. Det er godt driv i handlingen. Ohlsson lykkes også med å skape engasjement i personene hun skriver om. I slutten av boken strever likevel forfatteren med å få handlingen til å henge i hop på en troverdig måte.

Til tross for en noe svak avslutning, mener jeg likevel det var spennende å bli kjent med Kristina Ohlsson. De gode personportrettene gjør at jeg godt kan godt tenke meg å lese både Askepott og bok nummer tre, Änglavakter, som nærmer seg utgivelse i Sverige.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar