tirsdag 5. april 2011

Hva gjør du når Kripos banker på døra?

I går koste jeg meg med filmversjonen av Wallander på DVD. Serien fanger ikke opp dybden i Mankells skildring av Wallander, men for en krimentusiast er filmene likevel god underholdning. 

En ting som  aldri slutter å forundre meg er hvordan filmskapere lager scenene der etterforskeren har sine første møter med mistenkte og andre som kjenner mordofferet. Hva gjør disse når Wallander, Barnaby eller Beck banker på døren? En alt for stor andel fortsetter sine gjøremål som om det var en lite interessant nabo som kom på besøk. Bankfunksjonæren teller penger, kelnereren pusser glass og gartneren fortsetter å  luke ugress. Gjerne med ryggen til vår helt. I går var det en lastebilsjåfør som fikk besøk av Wallander. Han fortsatte ufortrødent arbeidet med å reparere på bilen sin. Med ryggen til. Er det briter og svensker så coole når de får besøk av kriminalpolitiet? Ingen skjelving i buksene?  

Serieskaperne har gjerne en ambisjon om å skape et virklighetsnært bilde av etterforskningen, ihvertfall i svenske halvsosial-realistiske serier som Wallander og Beck. Da er det underlig at de som møter representanter fra politiet ikke er mere skjerpet. Kommer den dagen at Kripos banker på min dør, kan jeg garantere en ting: Da lar jeg hagearbeid være hagearbeid.

1 kommentar:

  1. Jeg lader også havearbejde være havearbejde. Ikke fordi jeg ville blive bange, men jeg ville blive forfærdeligt nysgerrig.

    SvarSlett