lørdag 1. januar 2011

Linda- som i Lindrapet av Leif GW Persson



Tittel: Linda- som i Lindadrapet

Utgitt: 2007
Forlag: Bazar

En ting er helt sikkert: Den store krimoppdagelsen i 2010 var Leif GW Persson.  Han har greid det bare Stieg Larsson og Jo Nesbø har maktet tidligere; å gjøre skape et gedigent lesesug hos meg.  Jeg merker best at jeg er hektet når det nærmest er en sorgprosess å bli ferdig med en bok.
I ukene som kommer vil jeg vil prøve å presentere flere av bøkene Leif GW Persson har skrevet.  En grei bok å starte med er Linda- som i Lindadrapet. Politiaspiranten Linda er blitt myrdet i den mellomstore svenske byen Växjö. Inn rykker ekspertisen fra Stockholm med Evert Bäckström i spissen. Bäckström er gjennomgangsfigur i mange av Perssons bøker, men dette er den første romanen der han får hovedrollen.
Evert Bäckström er en sjeldent usympatisk eksemplar av mannearten:  Han er misunnelig, kjønnsdiskriminerende, homofob, uærlig, feit og drikkfeldig. Opphopningen av negative karaktertrekk fører til at leseren nesten syns synd på stakkaren.
Da jeg leste skildringene av Bäckströms mange krumspring er de så gode at kriminalintrigen nesten blir stående i veien for humoren. Men Persson kan sine saker. Som kriminolog og rådgiver i det svenske justisdepartementet er tydelig at han har plukket opp et og annet om det politifaglige arbeidet. En latterlig og udugelig etterforsker greier ikke å forhindre at trådene nøstes opp i etterforskningen av drapet på Linda. Intrigen holder mål, men er ikke oppsiktsvekkende god i denne krimmen. Når Persson får så høy stjerne hos meg, handler det om beskrivelsene av et frodig persongalleri i etterforskningsteamet. Actionfaktoren er lav i denne boken, men liker du humor er dette en grei roman å bli kjent med Perssons forfatterskap på. Det er en bok mange vil le av fordi den er en sjelden god studie av mannlig arroganse og manglende selvinnsikt.