mandag 18. juli 2011

Vi skal arve vinden av Gunnar Staalesen



Tittel: Vi skal arve vinden
Forfatter: Gunnar Staalesen
Forlag: Lydbokforlaget
Lest av: Lasse Lindtner
Utgivelsesår: 2010
                                                                                       
De siste årene har jeg stiftet regelmessig bekjentskap med Varm Veum som filmhelt.  Spillefilmene har gått unna her i gården. Noen av filmene er kanskje ikke er helt på høyden i forhold til kravene en stiller til en vellykket krimthriller, men det er alltid morsomt å møte en litterær helt på lerretet (eller på flatskjermen, det meste er sett på DVD). Forskjellene på bok-Varg og film-Varg er store, så store at det heller bør skrives om det i et nytt blogginnlegg på et senere tidspunkt. Gjenhøret med bok-Varg var godt, denne gangen har jeg hørt Staalesen som lydbok.

Handlingen i Vi skal arve vinden er lagt til 1998. Romanen innledes med at Varg sitter på dødsleiet til  Karin Bjørge. Hun har gjennom tiår truffet Varg regelmessig. I den siste tiden har det blitt mer enn tilfeldig besøk. De to er i ferd med å formalisere forholdet sitt.

Karin er alvorlig skadet etter å ha blitt innblandet i sak som Varg etterforsker. En venninne av Karin oppsøker privatdetektiven etter at ektemannen har vært sporløst borte i flere dager. Den savnede,  Mons Mæland, er involvert i byggingen av en vindmøllepark på Birknesøy i Nord-Hordaland. Sterke økonomiske interessert står mot engasjerte naturvernere. Konflikten blir ytterligere tilspisset av en god gammeldags tordentale-predikant.

Møns Mæland sin første kone forsvant på mystisk vis 16 år tidligere, så Varg Veum Får mye å nøste i når han skal etterforske forsvinningen. Gunnar Staalesen greier også denne gangen å komponere et velfungerende plott. Han befester sin stilling som en av landets fremste krimforfattere ved å legge handlingen til et tynt befolket øysamfunn. Naturskildringene er så gode at det bør skape nysgjerrighet og interesse for flere enn lokalkjente vestlendinger.

Selv en god krim som denne har noen svakheter. Personene i Staalesen sine bøker kan noen ganger bli vel typete og karikerte. Denne gangen blir dette forsterket ytterligere av oppleseren. Han smører så tykt på i sin tolking av nordhordalendingene sitt talemål at det blir ufrivillig komisk.

Staalesen sine gamle fans vil like denne kriminalromanen. Det er en solid Veum-intrige. Nye lesere vil ha stor glede av å være med bergensdetektiven på øytur.

søndag 10. juli 2011

Cash av Jens Lapidus




Tittel: Cash
Forfatter: Jens Lapidus
Forlag: Damm

Jens Lapidus har blitt en av kriminallitteraturens wonderboyer i Sverige. Den svenske advokaten slo gjennom med et brak da han ga ut Cash i 2006. Han har blant annet blitt sammenlignet med en storkanon som James Ellroy.

Handlingen i boken er hentet fra Stockholms underverden. En torpedo, en småkrimiminell og en dopselgende økonomistudent møter hverandre når store partier kokain skal selges til russugne, kule partysvensker.
Språket i boken er kjapt og rett på sak, tempoet er høyt og handlingen har driv. Likevel greier aldri Cash å fenge meg.  Lapidus kjenner utvilsomt miljøet godt, men greier aldri å lage levende mennesker av hovedpersonene. Jeg kommer aldri helt under huden på de tre menneskene som handlinger spinner rundt. Boken ender derfor opp som en helt middels leseropplevelse.

Boken er den første i en triologi som har blitt døpt Stockholm Noir. Damm ga i fjor ut de to andre i romanene, Aldri fucke opp og Gjengkrig 145.

torsdag 7. juli 2011

Gjenferd av Jo Nesbø


Forfatter: Jo Nesbø
Tittel: Gjenferd
Forlag: Aschehoug

Gjenferd ser ut til å bli sommerens store salgshit, et faktum som vil overraske få. I den siste Nesbø-krimmen kommer Harry Hole tilbake fra Bangkok.   Velkledd, veltrent og edru kaster han seg over en ny drapssak. Denne gangen er det Oleg, 18-årig sønn av Harrys store kjærlighet, Rakel, som har kommet i alvorlige vansker. Han er blitt hektet på det kunstige fremstilte stoffet fiolin. Olegs venn ,Gusto,  blir drept. Oleg utpekes som den hovedmistenkte.

En de beste kvalitetene med Gjenferd er innblikket den gir i dynamikken rundt produksjon og salg av narkotika. Fiolin kan nok inspirere kreative og lite lovlydige farmasøyter til noen ekstra timer på labben: Avhengigheten og fortjenesten av dopet er enorm!!

De som har lest min omtale av Panserhjerte vet at jeg ikke var overstadig begeistret for boken.  Er så Gjenferd et steg i riktig retning? Jeg mener at intrigen i Gjenferd sitter. Nesbøs styrke som krimforfatter har alltid vært at leseren får god sjanse til å bli kjent med flere av hovedpersonene i handlingen. Han greier det på en elegant måte også i denne krimmen. Min favoritt er skildringen av flykapteinen som sper på lønna ved å bli smugler. Mer av dette , Nesbø!

Gjenferd er ikke av Nesbøs beste, men det er ingen tvil om at dette er solid håndverk. I bakhodet spøker tanker på at Harry Hole skal ut i spillefilmformat. Gjenferd er en jevnt god kriminalroman, men har alt som skal til for å bli en knallsterk spenningsfilm. Det er snart nok Harry Potter på kino. På tide at Harry Hole får slippe til!