onsdag 1. august 2012

Vredens tid av Stefan Tegenfalk









Det har vært mange svenske romaner som har blitt anmeldt på denne bloggen, og mere skal det bli. En sjelden gang får jeg Stieg-Larson-følelsen: En kommer over krimromaner som skaper det store lesesuget. Bøker som har en bredt anlagt handling over flere bind, med saftige konspirasjonsteorier og spennende personkarakteristikker. Stefan Tegenfalk fikk gjenskapt denne følelsen hos meg i vinter. Hans trilogi har nok ingen Lisbet Salander med, men er befolket med typer som engasjerer. 

De svenske politietterforskerne Walter Grøn og Jona de Brugge er en duo som vi har sett mange ganger før: Han er godt voksen, desillusjonert, gretten, sliter med store helseplager og har et omtrentlig forhold til politiets etterforskningsprosedyrer. Hun er ung, sporty, fremadstormende og kommer fra en velstående familie. 

 I bokens første kapitler skjer det flere uforståelige drap: En dommer går til angrep og dreper en taxisjåfør og en kvinnelig dommer tar livet av sin egen datter etter en bagatellmessig krangel.

Walters Grøn aner at det kan være en sammenheng mellom drapene, men etterforskingen hans må avsluttes når Sapo (det svenske etterretningspolitiet) rykker inn. Grøn er selv under intern etterforskning for å ha brutt spillereglene i en narkotikasak han han oppklart. Han begynner etter hvert å fatte mistanke om at sterke krefter i politiet helst vil legge lokk på viktige detaljer om de uforklarlige drapene, og manøvrer seg inn i saken igjen.

Grøn og de Brugges noe uortodokse politiarbeid bringer fort resultater, og de begynner å ane at dette er en sak med internasjonale økonomiske og politiske forgreininger.

En av styrkene til Tegenfalk er at han velger å variere synsvinklene i handlingen. Leseren blir godt kjent med etterforskerduoen, men stifter også bekjentskap med andre interessante figurer. Den mindre begavede yrkeskriminelle Tor Hedman er en av personene som gjør krimromanen leseverdig. Tegenfalk refererer flere ganger til Stieg Larssons forbryterunivers, og det er lett å forestille seg at Hedman er inspirert av Lisbest Salanders halvbror, Ronald Niedermann. Hedman er noe imidlertid noe mere snakkesalig. Dialogene fungerer godt og er med på å gjøre dette til en fornøyelig bok å lese.

I Vredens tid blir noe av forklaringen bak de uforståelige drapene avslørt i sluttdelen. Det er likevel mange løse tråder, noe som gjør at jeg raskt hev meg over bok nummer to i trilogien, Nirvanaprosjektet. Alt i alt: Tegenfalk har vært en vårens store krimhøjdare! Anbefales spesielt til de som lot seg fenge av Stieg Larsson.
 

Hørt som lydbok

Originaltittel: Vredens tid
Oppleser: Reine Brynolfsson

Kommer på norsk i februar 2012

Forlag: Bazar




1 kommentar:

  1. Fin anmeldelse. Jeg likte også denne, selv om jeg syntes deler av plottet var litt søkt og urealistisk. Jeg slukte dog boken, klarte nesten ikke legge den fra meg. Tror absolutt dette er en forfatter å holde øye med. Blir spennede å se hvordan bøkene gjør det i Norge når de kommer ut. Tror absolutt dette er krim som vil kunne slå an.

    SvarSlett